Megafonselgere

Jeg er sikker på at alle som leser bloggen min, minst 3 ganger i uken går forbi en megafon-selger. Kjøper dere bladet? Eller tenker dere på han eller hun som en narkoman som bare står der dagen lang fordi de uansett ikke har noe bedre å gjøre på? Når jeg ser en megafonselger, får jeg neste tårer i øyenene. Ikke av å SE på de, men av å tenke på at de har det helt forferdelig! Tenk hvor fælt de må ha det, de er i en mørk verden hvor de er avhengig av dosene sine, og de kan faktisk ikke noe for det.

Det er da mange tenker "ja, men de valgte det jo selv". Men hva om de ikke gjorde det? I dag var det noen som holdt forelesning på skolen vår, om nettopp sånt. Jeg har alltid tenkt at det er synd i narkomane og at det er en grunn til at de faktisk er narkomane. Men jeg håper flere innser det. Han ene mannen hadde jobbet i barnevernet og fortalte om en gutt som begynte med herion i en alder av 13. Hvorfor? Fordi som liten var moren heroinmisbruker selv, så han måtte komme seg til barnehagen på egen hånd, stefaren slo han og bestefaren hans misbrukte han.

Har dere tenkt på det? At de fleste havner i denne mørke verdenen på grunn av fortiden ikke for å være "kul". Så jeg oppfordrer alle, neste gang dere ser en megafonselger - SMIL til han og kjøp bladet om du har råd. Bladet inneholder mye interessant, hopp over Det Nye eller TOPP en måned og kjøp heller Megafon. Tenk som mye det vil gleder ham eller henne, og med tanke på at de står i flere timer å selger et blad istedenfor å selge seg, som mange andre bruker som en løsning på penger.

Neste gang dere ser en megafonselger, ikke tenk på han som en narkoman, tenk på ham eller henne som et menneske som klarer å tenke fornuftig nok til å arbeide. Å selge det bladet er faktisk en jobb. Vær så snill. De er akkurat som oss andre, de har det bare myyyye vanskeligere! Tenk på dette.