USA - here I come !

Ja, jeg har altså vært på intervju i dag, med Explorius. Jeg var utrolig nervøs, og redd, og blir det fortsatt når jeg tenker på det. Jeg vet det er en utrolig opplevelse og at jeg ikke kommer til å angre på det senere. Jeg er veldig redd for å savne familien, Linn og Eirik grådig mye, noe jeg heeelt sikkert kommer til å gjøre. Men da tenker jeg som min kjære samfunnsfaglærer fortalte om; globalisering. jeg kommer til å snakke med dem på msn, facebook, telefon, og jeg loooover å sende små souvenirer i blandt, fordi de er verdens herligste.

I alle fall, intervjuet gikk kjempebra, jeg snakket engelsk, og Kathrine som hun het, synes jeg snakket kjempebra og at jeg hadde gode karakter. Hun vikret utrolig fornøyd med meg, så fornøyd at hun sa JA, men en gang, og vanligvis tar det rundt en uke eller noe. Da jeg var ferdig å prate med henne, begynte jeg selvfølgelig å grine, fordi jeg vil dra, men samtidig vil jeg ha med meg Eirik, Linn og familien i kofferten, noe som blir umulig.

Jeg får klare meg, og gleeede meg til de besøker meg der nede. Jeg er kjempespent nå, selvom det er et halvt år til. Jaja, nå må jeg sove, så vi snakkes !